4. April

• På 1700-tallet skjedde det ting som fikk store konsekvenser i Europa. Det ble trykt flere bøker, skole- og undervisningssystemet ble bygd ut, og leseferdighetene økte. Det vokste også frem et borgerskap i byene som hadde råd og tid til å lese. Fordi kirken og adelen fikk mindre makt, ble de sterke båndene mellom litteratur og religion oppløst. Det ble derfor mulighet til å skrive litteratur som i større grad kunne diskuteres uavhengig av makthaverne.

• Skole- og utdanningssystemet ble bygget ut, slik at leseferdighetene økte.
• Utover 1700-tallet dukket opplysningsfilosofien opp. Filosofene mente at menneskene som trodde på kirken og det deres menn sa, ble utnyttet. Men slik trengte det ikke å være mente de; Det var nemlig fullt mulig å gjøre seg opp en mening om naturen, mennesket og samfunnet.
• Litteraturen blir mer allmenn, og det dannes et borgerskap som har med tid og penger til å interessere seg i å lese. Samtidig løsrives den fra religion, og står mer åpen for diskusjon.
• Den franske revolusjonen var en stor omveltning i frankrike, hvor det monarkiske eneveldet falt. Den franske revolusjonen ble i stor grad påvirket av opplysningsfilosofiens fokus på demokrati og folkestyre. Det var i grunn spørsmål om tid før dette skjedde, og dersom den franske revolusjonen ikke hadde foregått i perioden 1789-1799, hadde den nok helt sikkert foregått seinere. Ingen mennesker ønsker å leve undertrykt og bli styrt av en urettferdig leder som kan gjøre hva han eller hun vil.
• I likhet med opplysningsfilosofien, setter vi nå også mennesket i en fri posisjon. Religion dominerer ikke i like stor grad, og vitenskap er satt mer i fokus. Vi har et demokrati hvor vi kan velge selv hvem som skal bestemme, og mennesket er fritt i større grad, ved at vi kan tenke og bestemme selv med våre egne sanser.
• Jean Pierre Houels Scene fra ødeleggelsen av Bastillen viser hovedsaklig hvordan folket selv kan rive ned maktbastioner. Spesielt opplysningsfilosofene var opptatt av at folk skulle rive seg bort fra autoritet, og ville at man skulle fokusere på utvikling og frihet. Bildet er malt fra den franske revolusjon hvor man hadde nettopp dette samfunnssynet.

ORD:

• Planetarium – Er en bygning med buet tak som gjengir stjernehimmelen. Denne bygningen kan vise film/bilder, og brukes innen høyere studier for å lære om astronomi.
• Borgerskap – En overklasse av borgere.
• Bastillen – Her: Det franske fengselet Bastillen som ble stormet under den franske revolusjon.
• Roman – Ordet «Roman» kommer opprinnelig fra fransk og betyr «verk skrevet på folkespråk»
• Hellig – noe som er knyttet til guddommen.
• Maktfordelingprinsippet – Makten er delt mellom 3; De som lager lovene, de som styrer etter dem, og de som dømmer etter dem.

Oppgåver i nynorsk 21.03.11

I artikkelen «Elskar dette landet» av John Olav Egeland, beskriv han Noreg som eit spesielt land med fin natur og ein stor nasjonalkjensle, kor den norske sjølvforståinga er i ferd med å flytte seg. Egeland seier at nordmenn skryt av deires nasjonalisme; Den har vore radikal, egalitær og demokratisk, men innehelder også verdiar om opprinnelse, religion og kultur.



Oppgåver side 277:

1. Dette synes eg er ein merkelig samanlikning. Eg skjønner ikkje korleis eg skal tolke dette.
   

2. I teksten skriv Egeland at førestellinga om det norske berer med seg nasjonalismen sitt farlege virus; At dei som ikkje tilfredsstiller de nasjonale kriteria blir sendt ut av landet. Eg tolkar dette som at han er redd for at Noreg skal sende heim utlendingar som ikkje kan tilnerme seg norsk kultur, og som ikkje kan integrere seg. På denne måten kan vi stå i fare for å ikkje globalisere oss i stor grad.
   
3. Egeland meiner at moderne stat ikkje bør holde like sterkt ved sine eigne verdiar, men opne armane ut mot verden og ynskje innvandrare velkommen. Han argumenterer ved å samanlikne Noreg sin nasjonalisme med propagandaplakatane til NS. Eg synes ikkje dette er ein god idè. Eg synes at dei innvandrarane som kjem hit skal følgje dei normar og reglar som er i Noreg, ellers bør dei ryke ut.
   

Referat del 1

Boka starter med at vi får vite at Mary skal bli sendt bort til onkelen sin, men vi blir først introdusert for bakgrunnen av dette:
Vi får et innblikk i hvordan Mary er som person. Hun blir introdusert som et lite, grusomt monster av et barn. Foreldrene vil ikke ha noe med henne å gjøre, og hun blir derfor overlatt til en ayah (tjenestepike). Mary er ikke elsket av noen, og er bare til bry for alle. Fordi moren hennes ikke vil høre grin og skrik, får Mary det som hun vil. Hun er derfor bortskjemt og frekk, og ingen av tjenestepikene ønsker å tilbringe tiden deres sammen med henne.

Mary Lennox

En dag Mary våkner opp, er ikke ayahen hennes der. Istedet får hun øye på en annen tjenestepike som hun ikke har sett før. Hun krever å få vite hvorfor den rettmessige ayahen hennes ikke er til stede, men får til svar at hun dessverre ikke kan komme. Mary skjønner at noe er mystisk, og går ut for å leke. Hun får øye på moren sin som snakker med en mann, og forstår fort at ikke alt er som det skal. Plutselig hører hun et skrik, og får vite at noen har dødd av kolera. Mary forter seg opp på rommet sitt, og flere personer dør. Folk flest prøver så godt de kan å flykte ut av huset og glemmer derfor Mary. Etter noen timer kommer det noen menn inn på rommet til Mary. De blir overrasket over å se et barn som har overlevd pestepidemien, og Mary skjønner straks at foreldrene hennes er døde, og at hun selv er blitt glemt og forlatt.

Videre får vi et innblikk i Marys liv, da hun ble sendt til en engelsk prest. Hun kunne ikke fordra å tilbringe tiden sin der sammen med (i hennes øyne) de frekke og leie barna til presten. Barna syntes ikke noe om Mary heller, og som et resultat av dette lagde de en sang om henne, hvor de kalte henne for «Miss Mary plent kontrari». Kona til presten likte heller ikke Mary, og kunne til en viss grad forstå ungene til tross for deres uoppdragenhet. Til slutt ble det bestemt at Mary skulle bli sendt til onkelen sin, nemlig herr Craven. Barna til presten forteller Mary at herr Craven ikke liker noen, og at hun ikke er noe unntak. Mary reiser til England.

Litt om virkemidler i film

'Point of no return' – Scena i filmen hvor det er ingen vei tilbake. Denne scena kommer ofte i forbindelse med at hovedpersonen(e) må gjøre et valg som har stor betydning for slutten av filmen.
Anslag – Scena filmen starter med.
Komposisjon – Man setter sammen flere deler til en helhet. Komposisjon er hvordan filmen er bygd opp. F.eks. Man setter sammen lyd og bilde til en film og hvilke rekkefølge scenene kommer i.
Planting og høsting – Man ser en hendelse tidlig i filmen som ofte kommer igjen senere, eller som har en betydning for hvordan filmen ender.
Dramaturgi – Teori om hvordan dramatikken skal bli satt opp i film-/teaterproduksjon.



Når man leser en bok blir man ofte berørt av mange følelser, men man begynner sjeldent å skrike eller gråte. Når man derimot ser den samme historien på film, er verken skriking eller gråting noe unormalt fenomen. Noen påstår at film er verdens sterkeste medium, men hva kan være grunnen til dette? Jeg vil si at film er et veldig sterkt medium, hvis ikke verdens sterkeste på grunn av den visuelle opplevelsen. Forskjellen mellom f.eks. en bok og en film, er at i boka må man selv se for seg hendelsen i fantasien, mens i en film får man hele hendelsen servert på fat som godsaker for øyet. Lyd er også en vesentlig del av filmen, og en film vil derfor stimulere flere sanser enn en bok.



'Tristan og Isolde' bruker forskjellige virkemidler, noen mer tydelige enn andre. Personlig synes jeg filmen ikke sparte noe på kruttet når det gjaldt gjentakelse og 'planting og høsting'. Gjentatte ganger får vi se et armbånd som er laget av Tristan blir tredd diskret på armen til Isolde. Hvordan barndommen til Tristan og Isolde har betydning for hendelsen i filmen, og hvordan vi tidlig i filmen får se godheten til Mark har betydning for slutten, er tydelige eksempler på 'planting og høsting'.

Moar definitionsss

Kulisse - Dekorasjon i bakgrunnen i en film.

Regissør - Person som har det kunstneriske ansvaret i en film, en som bestemmer hva skuespillerne skal gjøre

Analytisk - Noe som gjelder eller har preg av analyse, kunne analysere.

Dialog - Samtale mellom to eller flere personer.

Monolog - Enveis-samtale. En samtale med seg selv.

Panorering - Sideveis bevegelse av kameraet.

Visuell - Noe man opplever med synet / Noe man kan se

Den hemmelige hagen minus hagen?

I et tidligere innlegg presenter jeg teaterstykket "Den hemmelige hagen" som er satt opp av Det norske teateret. Stykket er en modernisert versjon av boka "The secret garden", men med en helt ny vri (les forrige innlegg).

Her ser vi tre av karakterene i teaterstykket

"Den hemmelige hagen" byr på mye humor, stilige lydeffekter og moderne musikk. Konseptet er veldig kreativt og originalt, og tar i bruk elementer som er mye mer moderne enn de originalen tar i bruk. Idèen om å gjennomføre handlingen i et spill er veldig originalt. Det krever mye fra skuespillerne, gode lydeffekter og veldig bra kordinering for å få dette til å se bra ut, og her imponerte de skikkelig! Gjennom teaterstykket møter vi blant annet parodier som er skjult i karakterer, da f.eks. Twitter som er en fugl. Twitter er en allusjon til nettstedet "Twitter.com", og begynner å prate om nettstedet Facebook (ironisk nok).

Under forestillingen møter vi også mye moderne musikk. Lady Gaga, Rihanna og Johnny Cash er noen av artistene vi hører fra. Det geniale er at regissørene har brukt sangene for å representere en handling eller et uttrykk, noe som får det hele til å bli humoristisk. (Eksempel: "Poker Face" fra Lady Gaga ble spilt i forbindelse med "Poke"-funksjonen på Facebook).

Alt i alt var teaterstykket kreativt, bra satt opp, og bra gjennomført. Dette var en positiv opplevelse, og jeg håper vi kan gjøre noe slikt igjen.

Norrøne Oppgaver

Vite forskjellen på kongesaga og ættesaga.
- Kongesagaer er sagaer som handler om konger og kongehistorier, mens ættesagaer handler om slekt og familie.

Vite hva ’Voluspå’ er og hva dette diktet handler om.
- Voluspå er et dikt, og handler om hvordan verden ble til, og forholdene mellom de norrøne gudene og mellom gudene og menneskene. Diktet handler også om hvordan verden går under, og hvordan den blir skapt på nytt.

En side fra Kongespegele

Vite hva ’Kongespegelen’ er og hva den handler om.
- Kongespegelen er en fortelling som ble skrevet i middelalderen. Det spesielle med kongespegelen, er at den finnes i omtrent 60 ulike avskrifter, og at man aldri har funnet originalen. Kongespegelen handler om en sønn som spør far sin om spørsmål, og faren svarer. Kongespegelen kunne derfor ha en oppdragende rolle på 1200-tallet, og fortelle spesielt barn noe om samfunnskunnskap.

Vite hva som er den politiske situasjonen i Norge på 1200-1300-tallet.
- På 1200-tallet, var kongemakta VELDIG sterk, faktisk så hadde den aldri vært sterkere. Håkon Håkonsson og Magnus Lagabøter var noen av kongene som regjerte på den tiden. Det norrøne språket stod veldig sterkt også. Men på 1300-tallet endrer alt seg. Kongemakta blir svekket, og kong Magnus blir konge for både Norge, Sverige og Danmark.

Hvem var Snorre Sturlason og hvilken hadde han for den norrøne skriftkulturen? 

Snorre Sturlason er en norrøn forfatter som skreiv blant annet Heimskringla. Han var flink til å få frem hovedlinjene i det som skjedde i samfunnet, han dramatiserer enkeltepisoder og han la stor vekt på replikkene som ble sagt.

Hva er likheter og forskjeller på kongesaga og ættesaga? 

De største likhetene mellom kongesaga og ættesaga, er fortellermåten. Den er objektiv og nøktern i begge tilfellene, og man skriver om de fysiske egenskapene til personer i begge sagaene. Forskjeller er forfatterne i ættesagaer er anonyme, det er ikke forfatteren(e) i kongesager.

Hva er spesielt med fortellermåten i sagalitteraturen? 

Fortellermåten i sagalitteraturen er veldig presis og nøktern. Fortelleren brer ikke i det lange og breie ut om skildringer og detaljer, men gjør fortellingen kort og direkte. I kongesagaene blir det brukt ordrett gjengivelse, hvor Snorre forteller ordrett hva som skjedde, og legger da spesielt stor vekt på replikker.

Hva handler kongespeilet om? 

Kongespeilet er en moralfortelling som handler om en sønn som stiller sin far noen spørsmål om hvordan leve livet. Faren svarer på spørsmålene, og viderefører derfor sin erfaring om livsvisdom.